Søndag og dag 2. Vi hadde overnattingsbesøk av nevø, så det var tidlig oppe for kona. Jeg fikk sove litt lenger og våknet til aktiviteter i stua. Modelleire, hobbyartikler, tegnesaker i skjønn flyt. Hele huset var egentlig ganske snudd opp ned, men god stemning på alle mann. På kjøkkenet var Astrid i gang med baking, og de mindre gutta drev med klatrestativet i stua. – Ja det stemmer, vi investerte i et lite klatrestativ som kan settes sammen i stua – noe som viser seg å være en god investering, nå har eldstemann riktignok gått over fra å klatre, til å lage hytter med det, men fortsatt flittig i bruk når vi velger å sette det opp. En viktig brikke i å se mindre skjerm er å ha mange aktiviteter å velge i.
Når en dårlig vane skal bort, er det 10x enklere å bytte den ut med noe som opptar hjernen på tilsvarende vis så savnet/suget ikke blir så stort.
Alenetid
Det var duket for litt «alenetid» og golfsimulator for meg mens Astrid og barna dro på påsketreff i skogen. Når man er alene blir det lettere å «jukse», men jeg klarer meg fint, selv om de fleste dødtider tidligere ble brukt til å «gjøre noe fornuftig» som å svare mails, undersøke diverse ting, lese diverse klick-bait artikler.
Ferdig med golfen har jeg huset for meg selv noen timer til før de andre kommer hjem. NÅ kan jeg vel få klemt inn litt jobb… Nei pokker heller. Det må jo være likt for alle. Barna ringer… Du ser vel ikke på skjerm vel?… Hehe de vet like godt som meg hvor mye tid jeg bruker foran skjermene, så spørsmålet er berettiget.. Men nei, jeg rydder huset. Det var det jeg fant ut var bedre bruk av tiden som faktisk vil gjøre det bedre for alle. Litt ekstra poeng hos kona skader jo aldri heller, og alle trives bedre i et ryddig hus.
«Ryddebrå» kaller kona det, når jeg er sur over at det er rotete og går rundt og freser til alt og alle. Pleier å være det en gang i uka ca tror jeg… Men denne helgen er annerledes. Jeg tar meg MER tid til det som betyr noe her og nå, mindre tid på jobb og skjerm. Det funker ganske bra.
Kveldsmat til barne-tv eller på bordet?
Barna kommer hjem og er sånn «god-slitne». Jeg merker at Astrid har gjort en god jobb i dag når de har vært ute med hengekøyer og utforsket skogen, grillet og kost seg. Normalt ville de etter en slik tur være klar for litt barne-tv og kveldsmat. Men hva nå? Ikke et spørsmål engang 🙂 Jeg leser bok for de mens de spiser kveldsmat. Det er en fin stund. De legger seg og jeg spør minstemann om han savner skjermtiden. «Nei, det har vært en fin dag. Jeg synes det er best å være sammen med deg pappa». Pappahjertet smelter litt, og vi får en god avslutning på dagen.
Jeg reflekterer litt rundt hvorfor man havner tilbake til skjermtid etter en detox. Vi har jo gjort dette flere ganger før. Jeg er ganske sikker på at vinter og sykdomsperioder har mye av «skylden», og at man bare sakte men sikkert tenker at det er greit med litt skjermtid og barne-tv. Og det kan det jo være også, så lenge det ikke blir for mye.


